Dyre- og fugleliv

Dovrefjell er sammen med Rondaneområdet Europas siste høyfjellsområde hvor både villrein, jerv, fjellrev, kongeørn, ravn og smågnagere lever sammen. Den opprinnelige balansen i fjelløkosystemet er imidlertid forstyrret av det moderne menneskets aktiviteter og inngrep.

 

Angård2

Villrein

Villreinstammen i Snøhetta villreinområde tilhører sammen med villreinen i Knutshø, Rondane og Sølnkletten den siste opprinnelige vill fjellreinen i Europa (av Beringia-opphav). Vi har derfor et internasjonalt ansvar for å bevare villreinen og dens leveområder. Det arbeides med å få fangstsystemene inn på UNESCO`s verdensarvliste, se Villreinfangsten.no

Nasjonalparken dekker leveområdet for villreinstammen i Snøhetta øst villreinområde og deler av leveområdet for Knutshø villreinområde. Topografien i Snøhettamassivet bestemmer både menneskelig ferdsel og villreinens arealbruk. Dyrene roterer rundt massivet avhengig av vindretning og tid på året. De viktigste kalvingsområdene finnes ved Grøvudalen og Reppdalen i Sunndal kommune.

Områdene i Hjerkinn skytefelt som er under avvikling, vil bli svært viktige for reinen i framtida. På sikt vil det kunne bli en økning i bæreevnen på 10-15%. I driftsplanen for Snøhetta villreinområde skal stammen i øst være på 1.800 vinterdyr. Målsettingen for Knutshø er 1.500 vinterdyr.

Rødlistede fuglearter

Ca 20 arter som står oppført på de nasjonale rødlista, er påvist ynglende eller hekkende i området eller i de tilgrensende verneområdene. Det finnes hekkeplasser for jaktfalk, kongeørn, fjellvåk, tårnfalk og dvergfalk. Mange par fjellvåk hekker i gode smågnagerår. Typisk for de fleste rovfuglartene er at hvert par krever store områder i hekkesesongen. Eksempelvis er avstanden mellom hekkende kongeørnpar minst 1 mil. De fleste rovfuglene tåler også lite forstyrrelser ved hekkeplassen – jaktfalk og kongeørn kan sky reiret etter et fåtall passeringer av uvitende skiløpere.

Fjellrev

Fjellrevbestanden (lokale navn: kvitrev – mjølrakke – fjellrakke) er enten forsvunnet eller står i fare for å forsvinne. Arkeologiske funn viser at arten har vært i landet i 36.000 år. Vi må tilbake til tidlig 1990-tallet for siste sikre yngling i dette området. Av opprinnelig 28 kjente hi i Snøhettaområdet ligger hele 12 innenfor skytefeltet.

Høsten 2005 blei det etablert en oppdrettstasjon i Oppdalsfjella like inntil nasjonalparken. Her er det flere par fjellrev. Fra og med 2007 er det satt ut fjellrev på Dovrefjell. Siden den gang har fjellreven ynglet i det fri.

Stiftelsen iNasjonalparker har laget en CD-rom om fjellreven i Rondane – Dovrefjell – Sunndalsfjella. Her finner du historisk stoff, bilder, filmsnutter, tekster og økologistoff. Den kan fåes kjøpt på Nasjonalparksentrene. Den er godt egnet for barna. Vi ber deg melde fra til Statens naturoppsyn eller til oss hvis du ser fjellrev.

Les mer om fjellreven.
Les mer om forvaltning av fjellrev.

Jerv

To-jerver

Det finnes en levekraftig jervestamme. Jerven kom tilbake etter langt fravær fra området på 1970-tallet. I 1979 blei de to første jervehiene i Snøhetta registrert. Dagens bestand teller noen få titalls dyr. Vårt fjellområde er det eneste stedet vest for Ural der jerven lever sammen med vill fjellrein. Dessverre er konfliktene med saueholdet store.

Les mer om jerven.

Rype – fjellørken – våtmark – moskus

De høyereliggende delene kan betraktes som en fjellørken pga lite nedbør, lite jordsmonn og lite vegetasjon. Noen arter er spesielt tilpasset slike livsbetingelser. Det gjelder for eksempel fuglene boltit og fjellerke.

Inne i nasjonalparken ligger Snøfjelltjønnin naturreservat (Oppdal kommune). Området blei i 1983 vernet som naturreservat. Dette våtmarksområdet ligger høyt, og rommer et rikt fugleliv med særlig betydning for sårbare, hekkende vannfugler med tilknytning til høyfjellet. Området er også hvileplass for trekkfugler. Flere lavlandsvannfugler er registrert her.

Følgende andre områder i nasjonalparken er også viktige for våtmarksfugl:

  • Geitåvatnet i Sunndal
  • Finnsjøen – Haugtjønnin i Oppdal
Moskus

Moskusfilm 2 min

Det finnes også en levekraftig moskusstamme i området. Den oppholder seg i nasjonalparken og innenfor Hjerkinn skytefelt. Moskusstammen teller om vinteren ca. 300 dyr. Moskusen er ikke en del av verneformålet.

Den har stor attraksjonskraft for besøkende. Vi anbefaler at du følger en organisert moskustur med godkjente guider om du vil se disse spennende dyrene. Moskus er ikke å spøke med, og nyssgjerrige som ikke oppfører seg riktig vil uansett stresse dyrene. Hold en avstand på 200m.



facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail