Kulturhistorie

De biologiske ressursene har vært høstet av mennesker siden istida.

Det er funnet rester etter steinalderboplasser og annet fra veidekulturen. Fangsten av villrein har pågått i kanskje 5-6.000 år. Over hele område finnes fangstgroper, bågåsteller (skjul for bueskyttere), hellere (hvile- og overnattingsplasser), steinbuer og andre rester etter fangskulturen. Les mer her.

Nysetra-2

Det har vært drevet falkefangst. Fem anlegg er påvist i Oppdal, Dovre og Lesja i og utenfor nasjonalparken. Fangsten foregikk hovedsakelig på 16-1700 tallet men begynte langt tidligere.

Dovrefjell er knyttet til Grunnloven og mange sider i Norgeshistorien. Eidsvollsmennene sverget ved Dovre «Enig og troe til Dovre falder» lød det da Grunnloven var ferdig i 1814.

Gamle veifar binder dalførene sammen. Eksempler er forbindelsen mellom Grøvudalen og Lesja/Dovre området. En del av den gamle ferdselsveien over Dovrefjell, Vårstigen, går på østsida av Drivdalen nord for Kongsvold. Veien er nevnt første gang i historiske kilder i 1183. Den blei kjørbar fra 1700. Veien er nå en flott turvei som delvis går i nasjonalparken. Her følger Pilegrimsleden også Vårstigen, og Pilegrimsleden går videre nordover gjennom Vinstradalen mot Oppdal.

Professor Gro Steinsland har skrevet denne artikkelen i Aftenposten 18.06.05 om «Nasjonalfjellet Dovre – myte og symbol». En lenger artikkel skrevet av Francis Bull finner du i DNTs årbok fra 1952.



facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail