Kulturhistorie

Fra avansert villreinfangst til nasjonal dikterkunst

Dørålseter

Dørålseter

Fangst – ferdsel – gravhauger

Fangsten av villrein har pågått i kanskje 5-6.000 år.

De biologiske ressursene har vært høstet av mennesker siden istida. Over hele området finnes fangstgroper, fangstgraver i system, bågåsteller (skjul for bueskyttere), hellere (hvile- og overnattingsplasser), steinbuer og andre rester etter fangskulturen. Mellom Grimsdalen og FV 27 over Ringebufjellet rapporterer Edv. K. Barth om funn av 273 murte dyregraver og 375 jordgroper dvs. totalt 648 stk. I det samme området er det funnet ca 220 bågåsteller. Pilspiss av kvarts opp til 4.000 år gammel er funnet i Grimsdalsområdet.

Det er flere steder funnet rester etter massefangst av villrein som i Verkilsdalen midt i Rondane, Storgrava i Haverdalen, oppe på Formokampen ved Høvringen og ved Einsethø i Grimsdalen. Slike anlegg har en høy verneverdi. I Barthbua i Grimsdalen nord for nasjonalparken, får du informasjon om villreinfangsten. Det arbeides fangstsystemene inn på UNESCO`s verdensarvliste, se Villreinfangsten.

I Vuludalen sør-øst i nasjonalparken er det funnet en rekke kulturminner. Dette omfatter særlig fangstgroper, menneskegraver, koksteinsgroper og rester etter gamle buer. Dette delområdet rommer en svært interessant historie. I Rondane er det gjort enkeltfunn av redskaper fra bronsealder.

Buer

Fjelloppsynsmann Norman Heitkøtter var nasjonalparkens far. Han arbeidet utrettelig for vern av fjellet og villreinen.

Den tidligere fjelloppsynsmannen i Sel Norman Heitkøtter har registrert over førti steinbuer eller rester av slike rundt sjølve Rondanemassivet. Disse buene blei benyttet til opphold under jakt, fangst og fiske.

En samling nye og gamle buer finnes ved Peer-Gynt hytta. Uløhytta som er den eldste, har stått der i minst 200 år. Eventyrsamleren Peter Christian Asbjørnsen overnattet her i 1842. Området tiltrakk seg også engelske turister på midten av 1800-tallet som Lord Garvagh. I 1860-årene blei det etter hans ønske bygget tre jaktbuer i fjellet. En av dem er Ljosåbua som ligger like ved stien mellom Peer Gynt hytta og Rondvassbu.

Fram til omkring 1960 blei laven sanket som dyrefor til kyra. Laven blei raket sammen og lagt i nettingkasse for så å bli lagret ute til frakten til bygds foregikk tidlig på vinteren. Flere steder står det igjen «måssåbuer» der arbeidsfolket bodde under innhøsting og transport.

Kunst og diktning

Peer gynt – Peter Chr. Asbjørnsen – Hans Gude – Harald Solberg – Aasmund Olavsson Vinje

Minnestein over Peer Gynt står ved Straumbu. Det står påskrevet «Her trefte Peer Gynt Bøygen». Det var i Rondane Peer veida, han som var utgangspunktet for Henrik Ibsen. En av dikterne som har fått navnet sitt knyttet til Rondane er Peter Chr. Asbjørnsen. Han skrev bla «Høifjellsbilleder». Det var Asbjørnsen som skrev ned sjølve historia om Peer Gynt.

Ved Straumbu var det kunstmaleren Harald Solberg i 1899-1900 opplevde en solnedgang med underlig belysning. Dette inspirerte han til en lange rekke utkast til storverket «Vinternatt i Rondane». Det henger nå i Nasjonalgalleriet. Her henger også Hans Gude maleri «Ved Rondane tredje aug. – 48».

Aasmund Olavsson Vinje skrev «Ved Rondane» på sin vandring nordover i 1860 med utsyn nordover til Rondane fra Trytjern i Stor-Elvdal: No ser eg atter slike Fjøll og Dalar… Dette er blitt fjelldiktet framfor noe.

Boka «Rondane», 1984 av Edvard K. Barth m.fl. kan gi deg ytterligere informasjon.



facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail