Landskapet – klima

Rondanes mange høye topper er viden kjent

I Rondane er det ti topper over 2.000 m.o.h., sju på østsiden av Rondane og tre vestenfor Smiubelgen. Det høyeste fjellet er Rondeslottet på 2.178 m.o.h. Rondeslottet har en innpå 700 m høy vegg som er det høyeste stupet i Rondane.

IMG_1536

Rondane dannet ved ekvator

Landet vårt har en lang geologisk historie med fjellkjedefoldinger og etterfølgende erosjon av fjellene. Selv om fjellenes røtter er gamle, ofte flere hundre millioner år, er landformene som du ser, unge i geologisk sammenheng. De cirka 50 millioner år gamle fjellmassivene som Høgronden og Rondslottet representerer de eldste landskapsformene (restfjell). På dette tidspunktet lå Rondane nær ekvator.

Dagens markerte viddenivåer på 11-1200 m.o.h. representerer omtrent datidens havnivå. Kontinentaldrift mot nord, sammen med landhevningen, ga fornyet elveerosjon. De store dalene som Østerdalen og Gudbrandsdalen med sidedaler, blei utformet av elveerosjon før istidene startet for to millioner år siden.

Istida

Den største utbredelsen hadde isen for 23-21.000 år siden. Rondane lå den gangen under isen. Området lå sentralt plassert under innlandsisen. Isen frøs tidlig fast til terrenget, og det virket konserverende på de gamle løsmassene. Gudbrandsdalen står derfor i en særstilling mht. funn av avsetninger fra tidligere istider.

Ismaksimum lå over Jotunheimen. Det gikk isstrømmer fra områder sør og vest for Rondane. Disse isstrømmene sammen med botnbreene i de høyereliggende områdene, formet landskapet ytterligere. Rondane, med tilstøtende deler av Gudbrandsdalen, er det klassiske området for studier av isavsmeltingen i Skandinavia. Her fant man første gang beviser for en vertikal nedsmelting av isen.

Ettersom isen smeltet ned fant smeltevannet nye løp i forhold til terrenget. I området finnes bla en rekke gamle smeltevannsløp. De største breelvavsetningene blei dannet i nær tilknytning til smeltevannet. De oppstod hovedsakelig under isen, og finnes derfor i bunnen av hoveddalene. Flotte eksempler finnes i Rondvassdalen og i Dørålen. På Skranglehaugan sør for Dørålseter finnes fine breelvavsetninger med store søkk i terrenget – såkalte dødisgroper – dannet ved at isrester smeltet inne i grusdekket. Stien fra Rondvassbu til Storronden skjærer gjennom smeltevannsløp.

Innenfor nasjonalparken er følgende områder særlig viktige:

  • Ved Haverdalen (Haverdalsmunnen) krysser en stor morenerygg. Mektige avsetninger med silt og sand er avsatt i en bresjø. Området har mange former og er variert.
  • I dalen omkring Langtjørni (mellom Storkringla og Velsekringla) er det fine dreneringsspor, breelv avsetninger (glasifluviale) og dødisgroper.
  • Nordvest for Høvringen mot Gråknatten finnes et system av spylerenner som viser smeltevannets vei. I tillegg finnes høytliggende løsmasseavsetninger (seter og terrasser) og passeringspunkter der smeltevannet har tatt veien.
  • Skranglehaugene med sine mektige breelvavsetninger og dødislandskap
  • Steinbre ved Sagtinden i Verkilsdalen. Krysses av stien fra Dørålen og Høgronden til Bjønnhollia.
  • Steinpolygoner omkring Neverbutjønn

Rett utenfor nasjonalparken er følgende områder sentrale:

  • Myldingi naturreservat som ligger inntil nasjonalparken i øst har vesentlige kvaliteter i form av avsetninger (spylerenner, gjel og terrasser) fra siste istid.
  • Det samme gjelder Frekmyr naturreservat noe lenger nord i Atndalen.

Norges geologiske undersøkelser har laget interessante kart og beskrivelser om istida.

Berggrunn

Den dominerende bergarten er lys sparagmitt som er en feltspatholdig sandstein. Denne bergarten er hard og motstandsdyktig. Den inneholder nesten ikke næringsstoffer for plantevekst. Mellom sparagmittlagene finnes det noen steder mer skifrige bergarter og soner med kalklag som lokalt gir langt bedre vekstbetingelser.

Klima

Klimaet er tørt med lav temperatur om vinteren. Nedbøren varierer stort sett fra vel 400 mm til litt over 650 mm i året. Enkelte områder kan ha en enda lavere årsnedbør. Det faller mest nedbør i den søndre delen av nasjonalparken (Ringebu). Områdene i nord og nord-øst kan ha veldig lite snø.

En måned eller to seinere enn i lavlandet kommer våren. Planter og dyr gjør seg klar til en kort hektisk sommersesong. For i september/oktober starter vinteren igjen. Våren kan komme raskt på noen få dager, eller det kan gå pent og rolig for seg. Svingningene fra år til år kan være merkbare, særlig om sommeren. Eksempelvis er middeltemperaturen i juli ved Mysuseter 11 grader.

Vintrene er stabile med en del kulde. Det betyr bla at det er permafrost over deler av området. Bare det øverste jordlaget tiner om sommeren.



facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail