Jerv

En-jerv

Engelsk : The wolverine      Tysk : Vielfrass

Kjeven er ekstremt kraftig, og kan lett knuse bein og stykker med frossent kjøtt. I forhold til sin størrelse er kjevene i verdensklasse. 

 

I Rondane – Dovrefjell – Sunndalsfjella

Bestand  

Jerven inngår som en art i et intakt fjelløkosystem. De andre artene er villrein, fjellrev, kongeørn og ravn. Det er en viss avhengighet mellom artene. Jerven er viktig for fjellreven ved at reven kan snuse opp matrestene etter jerven. Det samme kan kongeørn og ravn.

Frem til jerven igjen etablerte seg i Rondane-Snøhetta området i 1976-1979, var det en svært avgrenset forekomst i Sør-Norge. Jervebestanden tok seg opp først i Snøhettaområdet og deretter i Rondane. Jerv i Norge har i dag status som sterkt truet (Norsk Rødliste 2006).

Etableringen i Rondane-Snøhetta var trolig en direkte effekt av at jerven ble fredet i Sverige i 1968, og i Sør-Norge i 1973. Fredningen ga dermed jerven mulighet til å reetablere seg i et område der den ikke hadde hatt fast bestand på mer enn 50 år. Ut fra dette området har ynglende tisper senere etablert seg også i nærliggende fjellområder.

Antallet ynglinger har i de siste årene vært 2-5 for Rondane – Dovrefjell – Sunndalsfjella. For hver yngling kan en bruke tommelfingerregelen om at det finnes ca. 6 jerver rundt om i det  aktuelle området.

Det er gjort grundige vitenskapelige undersøkelser for jervens bruk av terrenget i Snøhettaområdet. En jerv kan for eksempel bruke områdene fra Sunndal i nord til Dombås i sør i løpet av året.

               Hei du

Sporrekka til jerven er karakteristisk. Du kan se ei sporrekke i snøen ligge temmelig rett over mange hundre meter, Et sted er det et snus innom en stein som stikker opp, ny lang sporrekke til neste stein for en kort hvil osv. , kanskje innom et område der reinen har beitet, ny lang sporrekke osv…

Kan du få se dyret ? Å ja, da er du veldig heldig ! Du skal ikke ha for store forventninger når vi snakker om et par/tre titalls dyr i et område på 6 – 7000 km2. Men ferdes du en del på ski vil sikkert se sporene og andre sportegn.

 

               DU KOMMER

En dag like før jul var jeg på rypejakt i Rondane. Turen gikk til en liten elvedal der rypene liker seg godt mellom vieren langs elva. Trugene bar godt den dagen, men etter en noen søk etter ryper som alltid var utenfor skuddhold, meldte magen fra om at nå var det tida. Sola stod lavt, kuldegradene likeså.

Det stod ei enslig tøff lita gran ved elva, passe ryggstøtte. En varmeduk med kamuflasjefarger blei trukket over hodet og matpakka var ikke langt unna. Jeg var ikke lett å se eller lukte der jeg satt, tror jeg. Jeg var ferd med å avslutte den første skiva da den dukket opp, rolig luskende ned fra fjellet fra den andre siden av elva. Den virket mørk brun, og på halen hang det lange hår nedover. Den enset meg ikke i en avstand av ca. 100m, tror jeg. Dalsøkket blei fort tilbakelagt, forbi vierkjerra og opp bar det på den andre siden av elva der jeg satt. Så blei den bort bak en haug. Søren…..

Jeg ventet litt, gikk opp på haugen og fant sporrekka. Ingen jerv å se. Jeg  brukte kikkerten, men nei den var borte. Synd, for jeg hadde håpet å følge den litt videre i terrenget. Ja, ja , men så kom det noe farende, en villreinbukk ca. 300m unna i rimelig bra fart. Den hadde ikke tenkt å stoppe med det første. Jasså, du har møtt jerven i dag du også !

               DU GÅR 

En annen gang jeg ut på ski om morran på Dovrefjell. Over skisporene fra i går hadde det krysset en jerv, ikke tvil. Over innsjøen hadde den kommet , men hvor bar det videre da tro ?

Opp jernbanefyllinga og over skinnene, hadde sklidd litt  på toppen av fyllinga så der var sporene veldig tydelige. NSB er ingen hindring. Gjennom bjørkeholtet og så oppover langs setra bar det. Var det mens jeg sov i natt tro ? Sannsynligvis, sporene var ikke der i går.

Forbi setra bar det, hadde den kanskje hørt snorkelyder ? Opp gjennom bjørkelia og innover snaua. Fikk jeg se den nå ? Oh, hvilken lang sporrekke, nei sjansene falt. Innom en stein som stakk over snøen og videre bortover silketeppet. Heldigvis var skiføret topp så jeg kunne fortsette noen kilometer. Dette blei drøyt…….Jeg tenkte, hva om jeg fant dritten din så kunne vi i hvert fall finne ut litt hvem du er.

Nok en lang sporrekke, ingen dritt. Jeg går litt til. Yess, der har vi deg, i alle fall litt av deg …. Dritten er til undersøkelse, hvem er du ? Du kom fra Rondane, du kryssa E6 over Dovre og la på farten inn i Snøhetta en dag i mars.

Økologi      

Utseende

 Jerven kjennetegnes ved en kraftig kroppsbygning, og hannen er noe kraftigere enn hunnen.

Den har som oftest noen lysere partier i ansiktet, samt langs med kroppssiden fra skuldrene til overkanten av halen.Halen er svært buskete, og kan bli mellom 25 og 35 cm lang. Jervens pels er glatt, tykk og finnes i mange fargevarianter fra brun til sort.

Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små avrundede ører. Kjeven er ekstremt kraftig, og kan lett knuse bein og stykker med frossent kjøtt. I forhold til sin størrelse er kjevene i verdensklasse.

Potene er store og brede, og fungerer som ”truger” på den løse snøen. Føttene er korte, og på hver pote er det fem lange klør. Jerven er ikke så veldig stor. Hannene kan veie mellom 12 – 18 kg , og er 30 – 40% tyngre enn hunnene som ligger mellom 8 – 12 kg.

Bestand i Norge

Arten finnes i to utbredelsesområder i Norge. Det ene er et nærmest sammenhengende område fra Nord-Norge og sørover langs svenskegrensa til Femunden. Det andre området finnes i Sør-Norge i og omkring Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta samt i Hedmark fylke.Undersøkelser av arvematerialet viser at jerv i Sør-Norge er genetisk forskjellig fra jerv i Nord-Norge og Sverige.

Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt har gjort en beregning av vinterbestanden i landet for 2002 – 2004. Det viser et antall på ca. 264 individer på landsbasis, hvorav ca. 155 individer i Nord-Norge inkludert Nord-Trøndelag. I perioden 2002-2004 er det registrert henholdsvis 30, 47 og 47 årlige ynglinger av jerv på landsbasis. I 2008 er totaltalelt øket til ca. 360 jerver i Norge. Det er et nasjonalt mål på 39 ynglinger pr. år.

I et globalt perspektiv er jervens utbredelse på retur med minkende bestander, mens den i Skandinavia og enkelte steder i Nord-Amerika har øket i de senere år.

Kommunikasjon 

Jerven bruker både lyder og duft for å kommunisere med andre jerver. Over kortere avstander, slik som mellom mor og unger, benyttes mange forskjellige lyder. Duftmarkeringer, som er en form for kjemisk kommunikasjon, skjer ved hjelp av urin, ekskrementer, og ved at den gnir buken mot stubber, steiner, tre osv. 

Reproduksjon

Jerven har forsinket fosterutvikling. Dette betyr at befruktede egg forblir i et lite utviklet stadium inntil det fester seg til livmoren i perioden november til mars. Fosterutviklingen tar kun 30-50 dager.

Selve hiet graves ut i snøen innunder en berghammer, fjellskrent, ei grov steinur, trerot el. Fra hiåpningen og inn til selve hiet kan det være mange meter med ganger. Det er dokumentert opptil 50 meter lange tunneler inne i slike hi. I tillegg kan den ha dagleier i terrenget når ungene blir større.

Fra midten av februar til april fødes ungene. Kullstørrelsen kan variere fra 1- 5 unger, men det vanlige er 2-3. Fra første dag har ungene pels, men denne er hvit. Ungene er uten tenner, og med lukkede øyne. De veier mellom 80 og 90 gram, og er ca 12 cm lange. De vokser raskt, og det kan være vanskelig å skille unger fra voksne individer på høsten. Ungene er nesten like store som moren sin i september, og klarer seg nå stort sett selv.

En hannjerv som finner et hi med unger kan med letthet drepe disse om han får sjansen. Det  at han selv kan være faren har ingen betydning. De samme hilokalitetene kan benyttes flere år på rad. Det har også vært tilfeller der døtre har overtatt hiet etter moren når denne har gått ut av produksjon eller dødd. Viltlevende jerver blir normalt ikke eldre enn 10–12 år.

Det gjøres undersøkelser av slektskapet i bestanden. Møkk samles inn og DNA-struktur fastslås.

 

               En mage for alt

Jerven er alteter og spiser både fersk kjøtt og åtsler. Får den sjansen så tar den egne byttedyr, alt fra smågnagere, hare og rype, til rein, og til og med elg. Gnagere kan utgjøre en god del av kosten. Jerven tar ofte til takke med rester etter dyr som er tatt av andre rovdyr som for eksempel ulv, eller dyr som har omkommet på annet vis.

Rein har stor betydning i jervens føde, og utbredelsesområdet for jerv i Skandinavia faller i hovedsak sammen med utbredelsen av vill- og tamrein. Spesielt vinterstid er rein viktig og kan da utgjøre størstedelen av føden. Det er imidlertid vanskelig å fastslå hvor stor andel av reinene jerven selv dreper.  Studier i Snøhetta-området tyder på at jerven i liten grad tar villrein i god kondisjon, og at det i hovedsak er kalver og gamle simler som blir drept. Det er således de svake dyrene som blir tatt. Byttet blir ofte delt opp stykkevis og fraktet til hiet, eller gjemt i ei ur, myr eller bekk for seinere benyttelse.

Jerven tar sau på beite. I noen av saueområdene våre kan tapene ligge på ca. 10 % av antallet dyr sluppet til fjells, for enkelt gårdbrukere rundt 20 %. Tapene var før jervebestanden tok seg opp, normalt  2-4 %.

Konflikten mellom sau og jerv er derfor stor i noen områder, og hvert år blir det tatt ut et viss antall skadejerv for å redusere skadeomfanget. Jakta foregår for meste som jakt på åte eller ved bruk av feller («jervebåser» i form av kasser, for levendefangst). I tillegg blir det gjennomført en rekke forebyggende tiltak for å redusere sauetapet. Slike tiltak kan være bruk av vokterhunder, forsinket slippdato, tidligsanking, inngjerding og flytting av sau til mindre utsatte områder.

En vandrer i fjell og skog  

Den holder seg mest i snaufjellet, men på vårparten sees spor i skogsområdene ned mot bebyggelsen. Jerven kan krysse både veier og jernbanen i dalførene. Den krysser bla E6 over Dovrefjell.

Sammenlignet med rovdyr av tilsvarende størrelse, så benytter jerven svært store leveområder. Men leveområdene varierer med områdets kvalitet, kjønn og status til de forskjellige individer. Hunner med unger har de minste leveområdene som varierer fra 40 – 140 km², mens hunner som ikke har unger og hanner bruker områder som varierer fra 200 – 1500 km².

Bruken av leveområdene varierer med årstid. Om vinteren forflytter områdebruken seg til mer lavereliggende terreng trolig fordi det på denne tiden finnes større tilgang på byttedyr og åtsel her. Den er en skikkelig sliter. Det betyr at den kan ferdes over lange avstander i løpet av et døgn, gjerne flere mil. Den har heller ingen problemer med å hive seg opp i trær.

Mytene 

I 1599 skrev presten Peder Friis Claussen at når bjørnebinna en sjelden gang fikk 4 unger så ble den fjerde til en jerv. Seinere, i det 18`nde århundre var til og med den berømte svenske naturforskeren Carl Linnaeus usikker på hvorvidt jerven hørte til i mårdyrfamilien eller til hundedyrene.

Lenge før dette beskriver nord amerikanske indianere sin mytologi jerven som meget slu og en forbindelse til åndenes verden. Tidligere ble jerv sett på som et mystisk dyr som stod i forbindelse med onde makter. Slike dyr skulle ikke avbildes eller nevnes ved navn. Derfor omtales ikke jerv i eventyrene våre.

Les mer om jerven.

 

Jerv-i-ur

 



facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail